Fillern!

Jeg er så skuffet! I dag tidlig har jeg virkelig vært flink. Jeg har samlet alle gulvteppene i en haug midt på gulvet. Jeg har ryddet litt i en skuff som sto halvåpen og der fant jeg mye gøy. En tommestokk – hva nå det er – som ble veldig fin etter at jeg hadde spist litt på den. Tau – nesten som turbåndet mitt – ble en veldig flott og stor vase, mye bedre og større enn den var. Og så fant jeg lim, det var kjempegøy en stund, men så ble det så ekkelt i pelsen min og luktet ikke godt i det hele tatt. Men det ble veldig gøy å gå på gulvet, for potene satt litt fast, akkurat som i gjørmemyra der vi har gått tur.

Likevel, på tross av alt det fine jeg hadde laget til så har ikke morhunden tatt meg med ut. Bare en liten tur ned i hagen, men jeg rakk ikke å sjekke blomstene en gang! Hun bare sitter ved den fordømte lyse-og-trykke-maskinen og trykker potene sine hele tiden og stirrer inn i en lysende firkant. Jeg forstår ikke vitsen. Jeg har prøvd å bjeffe litt ved døren. Da fikk jeg skjenn. Så prøvde jeg å pipe litt og gå rundt og rundt og rundt. Ingen reaksjon. Hun er nok litt dum, for det er jo mye gøyere å være ute og leke, enn å sitte her inne.

Jeg har også registrert at puste-og-pese maskinen fortsatt står på gulvet. Det betyr nok at hun skal dra den rundt på gulvet igjen, for ellers så hadde hun tatt den med til sengeplassen sin. Der kan den være i dagevis (tror ikke den får mat en gang), og ikke bjeffer den ved døren en gang. Jeg håper så inderlig at hun kan dra den rundt på gulvet og bli ferdig med det, for DA kanskje kan hun bli med ut og leke!

Men nå ser det ut som om hun i hvert fall er ferdig med den lyse-og-trykke-maskinen!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on februar 18, 2006 at 12:28 pm Kommentarer (0)

En rar dag

I dag har jeg gjort mye rart gitt! Jeg fikk lov å komme inn på soverommet mye tidligere enn vanlig, for storhunden skulle på jobb. Men selv om jeg fikk komme inn, ville ikke morhunden stå opp! Så når storhunden gikk, så lekte jeg litt med et bein, spiste litt på sengeteppet, men det var så kjedelig at jeg la meg og sov igjen jeg også.

Plutselig begynte det å dure i den svarte dingsen som morhunden har ved sengeplassen sin, og da spratt hun opp som vanlig og begynte å snakke og snakke og snakke. Jeg fatter ikke hvorfor, for jeg hadde ikke gjort noe! Så tenkte jeg kanskje jeg skal bite litt i tåa hennes, slik at hun føler at jeg hører på henne. Men det likte hun ikke. Så da fikk jeg skjenn. Jeg prøvde å hoppe opp og gi henne et hundekyss på snuten, men hun likte visst ikke det heller for da fikk jeg enda mer skjenn. Det var ikke gøy.

Etter at morhunden hadde lagt fra seg den svarte dingsen, fikk jeg lov å gå ned i hagen. Det var gøy! Jeg begynte med en gang å grave for å se om det var noe under blomstene. Snuten og forlabbene mine ble fulle av jord, men det var bare fint. Jeg fant dessverre ingenting. Men alle blomstene lå fint spredt rundt da jeg var ferdig. Jeg syntes det passet å spre dem litt mer, så jeg tok noen av dem og filleristet dem litt så de spratt rundt til alle kanter. Det var gøy! Men enda så flink jeg hadde vært så fikk jeg skjenn igjen. Æsj. Jeg måtte komme inn, men det er fint, for nesten alltid får jeg litt mat når morhunden roper på meg. Og det gjorde jeg denne gangen også, men veldig lite da. Men så dro hun fram dette ekle pustevesenet! Det er det værste jeg vet! Når hun begynner å dra dette vesenet rundt på gulvet og den blåser og puster og peser og bråker, da legger jeg meg under kjøkkenbordet. Men noen ganger kommer vesenet etter meg og strekker den kjempelange snuten sin mot meg og puster og bråker, og da blir jeg redd.

Heldigvis varte det ikke så lenge før den ga seg – men den står fortsatt midt på gulvet der og ser på meg med et rødt øye – og så begynte morhunden i stedet å filleriste sengeplassen sin. Det var gøy! Når hun hadde revet opp alle teppene sine og skulle putte dem i rundt-og-rundt-maskinen-med-vann ville jeg vise henne at jeg også kan filleriste ganske bra, så jeg bet meg fast i en snipp og filleristet så godt jeg kunne. Men det var visst ikke bra nok, for jeg fikk skjenn igjen. Og så sa hun "slipp" og det vet jeg hva betyr: hun vil ha byttet sitt for seg selv. Men neste gang skal jeg vise henne at jeg er minst like flink til å filleriste, og da blir hun sikkert glad!

Men først må jeg sove litt, for jeg er bare fire måneder og derfor blir jeg så fort trøtt. Bare hun ikke begynner med det fæle pustevesenet….

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on februar 17, 2006 at 1:41 pm Kommentarer (3)
Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00