For noen dager siden så hadde jeg veldig lyst å gå tur hele dagen, for det luktet så godt av Rosa der ute, men morhunden ville bare sitte med den lyse-og-trykke-maskinen. Det synes jeg var veldig kjedelig. Så jeg prøvde først å snuse litt inne i hulen her, men det var ikke så gøy, for jeg kjente jo alle luktene fra før. Så prøvde jeg å tygge litt på beinet mitt, men det var ikke så gøy det heller, for det var jo egentlig ikke noe igjen å spise på det. Da tenkte jeg kanskje storhunden ville leke litt, så jeg hentet filleriste-beinet, men han ville visst ikke det, og da jeg prøvde å mase litt og dyttet på han med snuten, så fikk jeg bare skjenn. Det var ikke noe gøy.

Men så etter en stund så reiste storhunden seg og tok på seg skoene, og da ble jeg veldig glad for endelig kom det til å skje noe! Derfor bjeffet jeg høyt av glede, men tror du ikke jeg fikk skjenn for det også? Æsj! Og når morhunden sa "Du må være her!", da ble jeg litt engstelig, for noen ganger betyr det at jeg må være helt alene i hulen, og det hadde jeg i hvert fall ikke lyst til!

Når storhunden åpnet døren, så satt jeg først innenfor og ventet, slik jeg vet jeg skal, og så kunne det jo hende at han hentet båndet mitt likevel. Men han gjorde ikke det, han bare begynte å bære noen greier ut i trille-rundt-sittekassen. Det var jo litte granne gøy, for da kunne jeg springe litt hit og dit og mellom beina hans, mens han gjorde det. Så det gjorde jeg, selv om jeg tror ikke storhunden likte det noe særlig. Men så hørte jeg plutselig Rosa bjeffe borte på jordet! Det virket ikke som storhundene hørte det, men jeg hørte det veldig godt, og du kan vel tenke deg jeg ble glad! Og som vanlig, når jeg hører eller lukter Rosa – så ble jeg helt rosa i hodet! Så uten å tenke så mye annet så styrtet jeg bortover veien i full fart! Nå skulle det endelig bli gøy!

Jeg hørte at morhunden ropte på meg og at hun hadde litt skjenn i stemmen, men jeg tenkte at jeg først skulle se om Rosa var på jordet og så kunne jeg komme til morhunden etterpå. Så det gjorde jeg. Og så glemte jeg litt at morhunden hadde ropt. Jeg var på jordet veldig lenge. Mye lenger enn når jeg går tur med morhunden. Jeg kunne vært enda lenger også, for jeg hadde i grunnen ikke så lyst å gå hjem til hulen i det hele tatt, men jeg var så sliten i labbene mine, og ganske søvnig og litt kald, og veldig, veldig tørst! Jeg tenkte kanskje at jeg skulle få skjenn når jeg kom hjem, men det fikk jeg ikke. Morhunden bare åpnet døren så jeg fikk komme inn, og så sa hun "Fytte grisen som du stinker!", og det vet jeg ikke hva det betyr, men jeg tror ikke det var skjenn i hvert fall. Etterpå sov jeg veldig lenge, og når storhunden kom hjem, så orket jeg nesten ikke å hilse en gang, for jeg var så veldig trøtt.

Hva Rosa og jeg gjorde på jordet? Nei det sier jeg ikke bort! Det er veldig hemmelig, så det vet bare Rosa og jeg. Men jeg kan si en ting, og det var at det var skikkelig gøy!!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Rosa bor i en hule ikke så langt fra det jordet der jeg pleier å gå tur med morhunden. Jeg har truffet henne noen ganger før. Storhundenen hennes har satt opp sånne høye sperringer, men hun har laget seg en utgang der sperringen er litt ødelagt, pluss at hun har gravet litt, så noen ganger når jeg kommer bort på jordet, så smetter hun ut. Jeg tror jeg nesten aldri jeg har hatt det så gøy som de gangene Rosa kommer på jordet.

Rosa er skikkelig flink til å løpe, og selv om hun er litt mindre enn meg, så tror jeg at hun kunne løpt fra meg hvis hun ville. Men det vil hun ikke!! Hun bare løper litt bortover jordet, og så venter hun til jeg nesten tar henne igjen, og så løper hun lynkjapt videre, før hun venter på meg til jeg nesten tar henne igjen, men like før jeg er framme så løper hun i den andre  retningen! Det er noe av det gøyeste jeg har vært med på!

Jeg trodde igrunnen ikke det kunne bli mer gøy, men det ble det! For de siste dagene har det luktet så fantastisk godt av Rosa! Det lukter så godt at jeg blir helt rar i hodet! Og ikke bare i hodet forresten, jeg blir litt rar andre steder i kroppen også. I går når jeg gikk tur med morhunden tror jeg kanskje at jeg hadde det så gøy som jeg aldri har hatt det før. For da traff vi Rosa, og jeg hadde ikke på meg båndet, så jeg kunne løpe etter henne og det gjorde jeg. Men fordi hun luktet så veldig, veldig godt så fikk jeg så lyst å hoppe opp på ryggen hennes, og det gjorde jeg, og selv om jeg ikke fikk det helt til slik jeg ville, så var det det gøyeste jeg har opplevd i hele mitt liv.

Etter en stund så ropte morhunden på meg, og da hadde jeg egentlig ikke noe lyst å ta på meg båndet og gå hjem, men jeg gjorde det likevel, for jeg er jo litt redd for at morhunden skal gå fra meg (Det gjør hun nemlig noen ganger, og det er ikke gøy!). Men da vi kom hjem husket jeg på at Rosa var ute, så da sa jeg til morhunden at hun skulle slippe meg ut, men det ville hun ikke. Så tenkte jeg kanskje Rosa kunne komme hjem til meg, så jeg prøvde å rope på henne "Aoooooo!" men da fikk jeg skjenn av morhunden, fordi jeg forstyrret naboene. Jeg vet ikke hva "naboene" er, men de må være veldig dumme som ikke skjønner at jeg bare vil ha det gøy med Rosa.

Så nå har det blitt veldig dumt, fordi jeg får ikke lov å gå ut uten båndet, fordi morhunden sier jeg kan bli borte. Det kan nok hende at jeg hadde blitt borte en stund, i hvert fall så lenge Rosa lukter så godt, men jeg hadde jo kommet hjem etter en stund, så jeg forstår ikke hvorfor ikke jeg kan få lov til å ha det litt gøy?

Derfor ligger jeg akkurat nå på teppet mitt og gråter. Jeg har fått et kjempedigert bein av storhunden, men jeg synes bare det er litt gøy, for helst ville jeg vært ute og løpt med Rosa, og kanskje hoppet opp på ryggen hennes. Noen ganger synes jeg ikke det er noe gøy å bo hos storhunder.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Mikkel, jeg må bare si deg en ting: hvis jeg ikke kommer til Norge (og det tror jeg ikke, for jeg blir så bilsyk og det er FRYKTELIG langt fra her jeg bor), så håper jeg du kommer hit i sommer, så kan vi svømme sammen på badestranda!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har blitt veldig stor nå, du ville kanskje ikke kjenne meg igjen en gang. Så skjer det noen rare ting i kroppen min, jeg har til og med fått nye ting som har vokst ut, to kuler henger og dingler, og det er jo litt gøy, selv om skjønner ikke helt hva jeg skal med dem, for de er mest i veien når jeg løper i krattet. Jeg har også oppdaget at noen lukter er mye mer spennende enn det jeg trodde før. Det er veldig rart og veldig spennende, og noen ganger har jeg bare lyst å løpe vekk fra morhunden for å sjekke hvor de kommer fra, men da får jeg kanskje skjenn, så jeg har ikke gjort det likevel.

Jeg liker også mer og mer å tisse høyt. Hvis jeg ser en liten busk da blir jeg veldig glad, for da har jeg noe å gjøre. Først så lukter jeg veldig veldig nøye. Noen ganger er det mange lukter på busken og da kan det være litt vanskelig å vite akkurat hva det er. Men noen ganger vet jeg helt sikkert at det har vært en annen hund der og tisset høyt, og det er veldig gøy og litt irriterende, for det er jo min busk! Jeg har ikke møtt så mange hunder i virkeligheten, men jeg vet det likevel, for det vet jo alle. Når jeg er ferdig med luktingen  da tisser jeg så høyt jeg kan, men noen ganger er det ikke så lett, for når jeg løfter på beinet da kan det hende at jeg mister balansen, og da treffer jeg jo ikke helt der jeg vil.  Så må jeg lukte en gang til for å være sikker på at jeg har fått gitt klar beskjed om at denne busken her, det er MIN tisse-høyt-busk, bare så dere vet det.

Det som er veldig dumt da, det er at morhunden ikke vil være med så ofte for å sjekke tisse-høyt-buskene. Hun tar meg med ut et par ganger om dagen, men noen ganger er vi ikke på det samme stedet som sist, og da blir det jo veldig vanskelig å passe på alle buskene. Når jeg tenker meg om, så er det noen busker som jeg ikke har luktet på på ukesvis, og det er jo kjempedumt, for da kan det jo hende at noen tror at det ikke er min busk!

Noen ganger prøver jeg å mase litt, for det har hendt at det hjelper. Først prøver jeg å vippe labbene hennes med snuten, men da klapper hun meg litt på hodet vanligvis, og det er jo fint, men jeg ville jo helst ut. Eller så setter jeg meg foran døren og ser på henne, det  hender at det hjelper. Men jeg må jo si at hun er ganske treig da, for det tar fryktlig lang tid fra jeg setter meg ved døren og til hun er klar til å gå. Og det aller verste det er når hun bare slipper meg ut på balkongen. Jeg har en busk jeg tisser på der, men det er ikke så gøy for det er bare jeg som gjør det og ingen andre hunder.

Enkelte ganger prøver jeg å gå mange ganger inn og ut på balkongen, for da må hun jo skjønne det  tenker jeg, at jeg vil helt ut til buskene borte på jordet. Det har ikke hjulpet så mange ganger, og jeg er litt forsiktig for det kan hende jeg får skjenn og så får jeg ikke komme ut på balkongen en gang på en lang stund. Det synes jeg er veldig kjedelig, så da kan det hende at jeg gråter litt der foran døren. Men jeg får ikke slippe ut likevel.

En gang så prøvde jeg å bjeffe veldig høyt så hun skulle skjønne hvor mye jeg ville ut, men da ble hun veldig sint og jeg fikk veldig mye skjenn og måtte gå og legge meg på plassen min, og det var ikke gøy i det hele tatt for jeg liker ikke å ligge så mye der når det ikke er natt.

Akkurat det der med bjeffing synes jeg faktisk blir mer og mer gøy, spesielt når det er en annen hund, eller kanskje en katt, eller en storhund jeg ikke har sett før. Det pussige er at morhunden og storhunden ikke synes det er så gøy, men det skal jeg fortelle mer om en annen gang.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nå for tida er det dessuten veldig varmt hele tiden. Det synes jeg er ganskje kjedelig, for da blir det ikke så gøy å gå tur heller. Det er så veldig varmt under beina mine noen ganger at jeg må pipe litt, og så steiker sola på pelsen min så jeg blir helt matt i hodet, og tunga mi henger langt ut av munnen og svetter, men det hjelper bare litt. Jeg har blitt veldig flink til å gå under trærne forresten, for der er det ikke så varmt som ellers. Når jeg ser at det er litt mørkere skygger på bakken så går jeg fortere for å komme meg dit, og da blir det litt bedre, men det er veldig varmt likevel.

Jeg hører morhunden snakker noen ganger om en hule et helt annet sted, hvor det ikke er så varmt som her. Jeg har ikke vært der, men mange ganger skulle jeg ønske vi var der, for hvis det ikke er så varmt som her, er det sikkert mye bedre. Morhunden snakker til og med om noe som heter snø, men det har jeg aldri sett, men det høres veldig morsomt ut – akkurat som sand, bare at det er kaldt.

Her hvor jeg er er det veldig varmt hele tiden, og det er ikke så gøy, bortsett fra noen ganger når det er ekstra varmt., for da tar morhunden og storhunden meg med til sjøen. Det er det gøyeste jeg vet! Jeg visste det ikke sjøl en gang, for jeg er ikke så glad i vann egentlig, i hvert fall ikke når storhunden spyler terrassen med den lange grønne greia det kommer vann ut av. Og noen ganger spyler han meg også, og det er ikke gøy! Jeg tror ikke morhunden visste at jeg likte sjøen heller, for den første gangen sa hun hele tiden "Se på Lenin da, han er jo helt vill!" og så holdt hun på å le seg ihjel for jeg var så veldig rar når jeg svømte rundt.

Da vi kom til sjøen fikk jeg lov til å gå fri, for det var ingen trille-rundt-sitteplasser der og ingen fremmede storhunder heller. Så derfor jumpet jeg med en gang jeg fikk se sjøen rett ut i vannet, og det var såååå deilig, for plutselig ble det ikke så varmt, men bare vått. Så når storhunden ropte på meg, så hadde jeg nesten ikke lyst til å komme inn på land igjen, for der var det varmt, og nå vet du jo allerede hva jeg synes om det. Men heldigvis ville storhunden også ut i vannet, og da ble det jo enda gøyere, for da kunne jeg svømme rundt og rundt han, og så svømte jeg bort til morhunden, og så til storhunden igjen, og det var også gøy.

Etter en stund kjente jeg at jeg begynte å bli litt trøtt, for jeg måtte springe med beina hele tiden ute i vannet, ellers så fikk jeg vann oppå hodet og på ørene, og det liker jeg ikke. Det som var litt dumt da, det var at morhunden ikke ville ut av vannet, og da ble jeg litt engstelig for henne, for jeg tror ikke det er så bra at noen er ute i vannet helt alene. I hvert fall ikke uten meg. Så jeg svømte bort til henne igjen, men da var jeg veldig sliten, så hun løftet meg litt opp, men det rare var at hun var blitt veldig sterk, så hun klarte å holde hele meg, selv om jeg er veldig tung! Det var ganske pussig egentlig, for når vi ikke er i vannet, klarer hun nesten ikke å løfte meg opp i badekaret en gang (jeg er forresten ikke så glad i det badekaret heller, for da får jeg ofte vann på hodet og ørene), så da må storhunden gjøre det noen ganger, når jeg ikke har så lyst og gå oppi selv. Likevel, jeg var igrunnen ganske glad når morhunden gikk ut av vannet, for da var bena mine helt skjelvne av all svømmingen. Etterpå sov jeg veldig, veldig lenge og det var også deilig, for det var ikke så varmt lenger, for etter at jeg hadde vært i badekaret, var jeg fortsatt litt våt etter det.

I dag er det veldig veldig varmt her, så varmt at jeg egentlig ikke har lyst å gå tur, og jeg tror ikke morhunden har så lyst heller, men kanskje hun tar meg med til sjøen? Bare hun blir ferdig med den trykkingen på den derre lyse-og-trykke maskinen….

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det begynte med at morhunden puttet alle tingene våre i bokser. Det tok mange, mange dager, men for hver dag som gikk ble det mindre og mindre ting i hulen vår. Og noen dager var hun så sur, og gadd ikke å gå skikkelig tur med meg en gang, og uansett hvor mye jeg prøvde å hjelpe til ble det bare kjeft å få. "Gå og legg deg!" og "Ikke røre!" og "Fy!" og alt det andre de sier når de ikke vil leke med meg.

Så en dag kom det noen fremmede storhunder med en stor trille-rundt-sitteplass og tok alle tingene våre, til og med matskåla mi! Det likte jeg ikke, for egentlig synes jeg ingen skal røre den bortsett fra morhunden, og kanskje storhunden. Så jeg bjeffet høyt på de der fremmede storhundene, men da tok de meg med ut og bandt meg til et tre, og det var ikke gøy.

Etter en stund fikk jeg komme opp i hulen igjen, men det var veldig rart, for der var det ingenting! Ingen tepper å ligge på eller filleriste. Ingen leker og baller å hoppe rundt med og slenge rundt. Og ingen matskål. Uff, så trist det var. Og det verste var at jeg måtte være igjen der helt alene, mens alle dro med den store trille-rundt-sitteplassen. Da ble jeg nesten litt redd, men tenkte det var best å legge seg å sove litt, for da pleier de alltid å komme tilbake etter en stund.

Det gjorde de nå også, men så måtte jeg inn i trille-rundt-sitteplassen, og det liker jeg ikke, selv om jeg har blitt stor, og ikke blir så syk som jeg ble før engang. Heldigvis skulle vi ikke så langt, men bort til den rare hulen der jeg hadde vært før noen ganger og hvor det ikke var noen kjente lukter. Men heldigvis fant jeg igjen matskålen min og teppet mitt der, så da var det ikke så ille likevel.

Det som var fryktelig rart var at de hadde tatt alle tingene fra den gamle hulen, og puttet det på en veldig komisk måte inn i den nye hulen. Bortsett fra teppet mitt var alle teppene rullet sammen og sto opp ned. Det synes jeg var veldig komisk, og ganske dumt, for da går det jo ikke an å ligge på dem. Jeg brukte veldig lang tid på å lukte rundt for å finne ut om det virkelig var de samme tingene, og kanskje finne ut hvorfor de hadde satt dem sånn. Var det en lek? Jeg tror kanskje det, men de ville visst ikke leke den leken med meg, selv om jeg syntes det så ganske gøy ut. Spesielt når morhunden åpnet noen av boksene og kastet masse avispapir rundt på gulvet. Men da jeg prøvde å riste litt i det, fikk jeg bare kjeft igjen. Så jeg lot det være. Og dessuten var jeg veldig trøtt, for det hadde skjedd alt for mye på en dag, så når morhunden laget en fin krok til meg, ved siden av de teppene som sto så rart, og med mitt teppe ved siden av på gulvet, da la jeg meg rett ned og sovnet. Men jeg hadde det ene øret litt opp, for hvis jeg ikke hadde hørt storhundene mine hele tiden, så tror jeg at jeg hadde blitt litt redd for å være der, for jeg kjente meg ikke helt trygg på at det var min hule.

Men heldigvis gikk storhundene ingen steder, de bare kastet rundt med avispapiret og bråkte rundt mens de drakset rundt på noen av de store tingene, sitteplassene og liggeplassene for eksembel. Så derfor lå jeg bare der på teppet mitt og sov, og noen ganger kikket jeg litt på dem, men så sov jeg igjen. Etter en veldig lang stund, så våknet jeg helt igjen, og da tok morhunden meg med ut på tur, og det var kanskje det gøyeste som skjedde hele dagen, for det var helt nye lukter og mange rare nye lyder, og en hund som bjeffet når jeg gikk forbi, og det var litt gøy, selv om jeg ikke fikk snust på den.

Og når vi kom tilbake til den nye hulen fikk jeg et KJEMPEDIGERT bein, og det var skikkelig gøy det også, så jeg syntes igrunnen at den nye hulen ikke var så verst allikevel. Bortsett fra teppene som sto opp ned, da.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er lenge siden jeg har blogget nå, men det er fordi at morhunden har det så travelt, og jeg kan jo ikke blogge uten henne! Nå i det siste får jeg ikke gå ut heller, uten hun er med. Det er jo gøy at hun er med på tur, men jeg likte godt å være på jordet også, så det er litt dumt at jeg ikke får lov å være der lenger.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor, men det hele begynte en dag jeg hadde det kjempegøy ute på jordet. Først løp jeg etter Aro, det er den svarte hunden som jeg er veldig god venn med. Det var gøy, for hun løper ikke så fort, for hun er litt gammel og litt tjukk, og da er det lett å ta henne igjen. Så løp jeg etter Elias, den hvite hunden, som jeg også er god venn med. Det var også gøy, selv om han løper mye fortere enn Aro, og noen ganger biter han meg i nakken, for han er mer sjef enn meg, så noen ganger liker han ikke at jeg løper etter han. Så begynte jeg å løpe etter den svarte og hvite katten. Det var nesten ikke gøy i det hele tatt, for den bare sprang opp i et tre og ville ikke komme ned igjen. En lang stund satt jeg under treet og bjeffet, men det hjalp ikke, den kom ikke ned likevel.

Mens jeg satt og bjeffet kom en av hønene nesten helt bort til meg, og da ble jeg litt overrasket, for det pleier de ikke å gjøre, de holder seg som oftest ganske langt unna der jeg og de andre hundene er, og vanligvis bryr vi oss ikke noe særlig om dem. Men denne høna var enten ganske modig eller ganske dum, for den kom helt bort dit som jeg satt, og begynte å hakke ned i bakken. Den så ganske rar ut der den sto, med hodet ned i jorda og halen rett til værs!

Siden jeg var blitt ganske lei av å bjeffe på den svarte og hvite katten, og den kom jo ikke ned uansett, så tenkte jeg at jeg skulle se hva det var den høna dreiv og hakket etter. Kanskje var det noe jeg kunne spise? Det er ganske mye nemlig jeg kan spise, selv om ikke alt smaker like godt. Jeg har spist ganske mange av skoene til nabo-storhunden for eksempel. Det er ikke så godt, men det er gøy å tygge på dem. Det samme med sånne plastflasker som storhundene har satt fra seg, de knaser godt og smaker av og til søtt, men bare en liten stund, for nesten med en gang smaker det ingenting. Jeg har også spist bæsj, og det smaker faktisk mye bedre enn man skulle tro, for det smaker litt mat også, og ikke bare bæsj. Men morhunden blir så vill når jeg gjør det, så jeg har nesten sluttet med det, i hvert fall så lenge hun ser det.

Men i hvert fall tenkte jeg at uansett hva det er den høna hakker etter, så er det kanskje noe jeg kan spise. Så da hoppet jeg bort dit, men da skulle du sett! Høna hoppet kjempehøyt opp i luften og viftet med de rare forlabbene sine og bjeffet på en veldig rar og komisk måte. Jeg prøvde å gjøre det samme og hoppet opp etter høna, men da løp den av gårde kjempefort og holdt et grusomt spetakkel, og det var kjempegøy! Så da løp jeg etter den så fort jeg kunne, og selv om den hoppet ganske høyt innimellom så kom jeg nærmere og nærmere. De andre hønene skvatt unna til alle kanter når vi kom løpende, jeg tror nesten ikke jeg har opplevd noe så gøy på veldig lenge, så da ble jeg ganske vill, og enda litt barskere enn jeg pleier å være. Endelig var jeg helt nærme høna og da gjorde jeg et kjempebyks, og fikk akkurat tak i høna, så da følte jeg meg ganske tøff, og ristet i høna for å vise hvor tøff og barsk og farlig jeg er, og at den ikke måtte tro at den kan løpe rundt sånn uten at jeg får tak i den!!

Det som skjedde da var ganske overraskende og ikke spesielt gøy. For høna ble bare helt stille og ga ikke fra seg et eneste lite bjeff en gang. Så da prøvde jeg å dytte den litt rundt med snuten, men det hjalp ingenting, for den lå bare helt stille på bakken og blunket ikke engang! Da syntes jeg litt synd på den høna, men mest syntes jeg det var ganske kjedelig, for jeg hadde ingen å leke med lenger. Et lite øyeblikk trodde jeg det skulle bli gøy igjen, for nabo-storhunden kom løpende (hun med skoene), men hun var ikke noe blid i det hele tatt. Hun ropte og bjeffet og skjente veldig mye, og så tok hun med seg den høna som var helt stille og gikk.

Etter en ganske kort stund så kom storhunden og hentet meg fra jordet, og han var ikke noe blid han heller, og selv om han ikke skjente så veldig mye, så ville han ikke leke, så da var det jo ikke noe gøy uansett. Han bare tok meg med opp i huset, og der har jeg måttet være nesten hele tiden siden, og får bare lov å komme ut når morhunden er med meg. Så nå har jeg det mye mer kjedelig enn før. Bare på grunn av den dumme høna. Æsj!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tenk at de kunne gjøre dette mot meg! Jeg er så lei meg. Og syk. Jeg måtte være med i trille-rundt-sitteplassen hele dagen og det var IKKE GØY!!!! Jeg er jo ikke så glad i den greia fra før, men etter i dag er jeg helt sikker: Jeg liker ikke trille-rundt-sitteplasser.  Det som er litt ille, er at når storhunden og morhunden setter seg i den så blir de borte veldig lenge. Men jeg vil mye heller være på jordet alene enn å bli med i den greia en gang til!

Dagen begynte ganske bra egentlig, for jeg fikk mat nesten med en gang det ble lyst. Og nesten like etterpå det fikk jeg være på jordet, og der var Elias og Aro og den svarte og hvite katten, så det var gøy! Dessuten fant jeg et bein, som jeg nesten hadde glemt at var der, for jeg hadde gravd det veldig godt ned, og da kunne jeg tygge lenge på det. Men så kom morhunden med masse ting som hun satte inn i trille-rundt-sitteplassen, og så ropte hun på meg, og sa at nå skal vi på tur, og da ble jeg kjempeglad. Noen ganger når vi setter oss i trille-rundt-sitteplassen, så kommer vi plutselig til sjøen og der er det kjempegøy. Jeg skjønner egentlig ikke hvordan vi kommer dit, men det er i hvert fall veldig gøy når vi er der, for der er det masse sand, og vann som bråker, og mange ganger løper jeg etter det, og prøver å bite det i stykker.

Men i dag skulle vi ikke til sjøen, for det tok veldig lang tid, og det var veldig kjedelig bare å sitte helt stille. Dessuten måtte jeg bæsje, men storhunden sa bare at jeg skulle legge meg ned, og ville ikke bli med ut. Jeg prøvde å gjøre det en liten stund, men det ble så rart i hodet, så jeg satte meg opp igjen og prøvde å pipe litt. Det hjalp ikke det heller, og da ble jeg lei meg og pep enda høyere for jeg måtte bæsje altså!  Men storhunden bare satt og lekte med den runde greia på sitteplassen sin, og snakket med morhunden, som ikke gjorde noen ting, bare satt der helt stille og bare snudde seg av og til for å trøste meg. Det likte jeg, men det hjalp ikke noe, for jeg var fortsatt like rar og susete i hodet og hele verden gikk liksom opp og ned og til siden, og da ble jeg så syk at jeg måtte kaste opp nesten alt jeg hadde spist. Det var ikke gøy, for da ble det så tomt i magen og ekkelt i hele kroppen.

Etter en veldig lang stund så stoppet vi på et sted der vi aldri hadde vært før, og der var det bare masse busker og stein som jeg aldri har luktet på før. Det var litt rart, men etter en stund tenkte jeg at jeg kunne bæsje der likevel, så det gjorde jeg. Så snuset jeg litt rundt omkring, og så lekte storhunden litt med meg, men det var bare litt gøy, for jeg var fortsatt litt rar i hodet. Etter en ganske kort tid så ville de at jeg skulle sette meg inn i trille-rundt-sitteplassen igjen, og det hadde jeg ikke noe lyst til, men jeg fikk ikke lov å slippe. Det synes jeg var dårlig gjort.

Nesten hele dagen måtte jeg sitte inni den sittekassen, og jeg måtte kaste opp flere ganger, enda jeg ikke hadde noe mat igjen i magen omtrent. Og når jeg ikke kastet opp så kom det masse vann i munnen min, som randt ned og dryppet på teppet, og jeg likte ikke det heller. Vi stoppet flere ganger, og en gang veldig lenge, og jeg fikk gå tur med morhunden også, men jeg var så sliten liksom, så det var ikke så gøy som det pleier. Endelig, da det nesten var blitt mørkt, så kom vi hjem til der vi bor, og da var jeg så glad altså! For da kunne jeg gå og legge meg på teppet mitt, og det var ingen ting som gynget hit og dit eller beveget seg rundt uten at jeg ville det. Så nå er jeg litt bedre, for jeg har spist litt og drukket mye vann, og fått trøst av både morhunden og storhunden, men jeg håper virkelig at jeg ALDRI behøver å sitte i den trille-rundt-sitteplassen igjen. Huff for en dag!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Heldigvis bor jeg på landet. Noen ganger tar de meg med inn til byen, og det må jeg si, jeg er ikke veldig imponert. Masse trille-rundt-sitteplasser som lager grusomme lyder, alt for mange storhunder som piler rundt i alle retninger, og alt for lite blomster å grave i. Nei da er det mye bedre her jeg bor, for jeg har masse gøy å finne på, for eksempel grave, og mange ganger får jeg være på jordet, og det liker jeg veldig godt.

På jordet er det to andre hunder, Elias og Aro, og vi leker og finner på mye gøy sammen. Før var det mange høner her, men i det siste har de ikke fått komme ut av huset sitt, og det er synd, for det var ganske gøy å løpe etter noen av dem, for de laget så fine lyder og flakset og hoppet rundt. Heldigvis kommer det av og til katter, og selv om jeg blir ganske irritert på dem noen ganger, så er det ganske gøy likevel. Spesielt liker jeg å jage den svarte og hvite, for den er tjukk og stor og løper ikke så fort som de som er mindre. Mange ganger så løper de opp i trærne og da blir jeg ganske irritert, for jeg kan ikke klatre i trær. Så da stiller jeg meg under treet og bjeffer veldig høyt og veldig lenge, men de kommer ikke ned likevel.

Elias og Aro og jeg er ganske gode venner, men noen ganger kjefter Elias på meg, spesielt hvis jeg får dille og løper rundt i rasende fart og hopper opp og biter på han. En gang bet han meg også, for jeg var veldig tøff og ville vise at jeg var like stor og sterk som han, men det var jeg visst ikke likevel, for da la han meg i bakken og kjeftet på meg til jeg måtte legge meg på ryggen og gi opp. Det var ikke så gøy, men etterpå var vi like gode venner. Og han bet meg ikke så hardt da! Det ble bare et bitte lite merke på nesa mi, og dessuten er det borte nå.

Aro og jeg har veldig mye gøy sammen, og hun er ikke så tøff som Elias og har aldri bitt meg selv om jeg er mye mindre enn henne. Aro har veldig kraftige labber og er kjempesterk og helt utrolig flink til å grave. Jeg prøver nesten alltid å gjøre akkurat det samme som hun gjør, og har lært masse lure gravetips fra Aro. Men hun løper veldig sakte, og selv de dumme hønene løper fortere enn henne. Morhunden min sier at hun er tjukk og gammel, men jeg synes hun er veldig fin.

En gang luktet det veldig godt av Aro, og selv om jeg ikke er så stor så skjønte jeg at dette var veldig gøy! Det gjorde nok Elias også, for han hoppet opp på ryggen til Aro hele tiden. Jeg fikk ikke lov å komme i nærheten engang, for Elias var veldig tøff, enda tøffere enn ellers. Jeg prøvde en gang mens han ikke så det, og hoppet opp på ryggen til Aro, men jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, og da ble visst Aro også litt irritert, for hun bjeffet på meg og da hoppet jeg heller ned igjen, for jeg tror nesten det er eneste gangen hun har bjeffet på meg.

Når det regner er det ekstra gøy på jordet. Da blir det fine sølepytter og gjørme, og det er kjempegøy når det skvetter rundt. En gang så løp jeg fort rundt i sølepyttene så det skvatt til alle kanter, men så sklei jeg på noen blader og seilet av gårde langt bortover. Det var kjempegøy! Jeg ble ganske rar i pelsen, men etter en stund synes jeg ikke det gjorde noe. Det var visst ikke morhunden helt enig i for hun kjeftet litt når jeg skulle inn, og satte meg rett i badekaret. Jeg synes ikke badekaret er så veldig gøy, men jeg sitter helt stille, for morhunden kjefter så mye hvis jeg prøver å løpe vekk. Jeg tror kanskje at jeg må i badekaret nesten hver gang det har regnet på jordet, men det gjør ikke noe, for det er så veldig veldig gøy med de sølepyttene. Jeg håper det blir regn snart.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende